Det Norske Akademis Ordbok

poik

poik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; poiken, poiker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
poiken
ubestemt form flertall
poiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påik]Uttale-veiledning
VARIANTERpøyk (skjult poike, pojk, pøik)
ETYMOLOGI
fra svensk pojke; jf. finsk poika
BETYDNING OG BRUK
(halvvoksen) gutt
; guttunge
SITATER
  • dalekarlen svoer ifra poiken og til knark
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 165)
  • en opløben pojk, som denne Nils Sture
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 56 1874)
  • dialektalt
     
    det va grovt te fart på deg, pøik
     (Laila Stien Noveller i utvalg 28 1996)