pogrom
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pogromen, pogromer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pogromen
ubestemt form flertall
pogromer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pogro:´m]
ETYMOLOGI
fra russisk pogrom 'utryddelse, ødeleggelse'
BETYDNING OG BRUK
organisert, voldelig forfølgelse, utrensning av et religiøst
eller etnisk mindretall, særlig jøder
| jf. etnisk rensning, jødeforfølgelse
SITATER
-
særlig etter pogromene oppsto behovet for begrunnelser. De som deltok i eller var vitne til hendelsene krevde grunner av seg selv
-
pogrom er det presise uttrykk for hva som skjedde etter Anschluß. Wienerne plyndret jødiske butikker