Det Norske Akademis Ordbok

plutselighet

plutselighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; plutseligheten, plutseligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plutseligheten
ubestemt form flertall
plutseligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av plutselig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skje, inntreffe plutselig
SITAT
  • det var mystikk rundt henne, en sensualitet og en plutselighet – hun sa uventede ting
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2 
sjelden
 noe som kommer, skjer plutselig
SITAT
  • [et språk] som overrasker med små vittige plutseligheter
     (Dagbladet 1933/232/4/3)