plumpe
verb
MODERAT BOKMÅLplumpet, plumpet, plumping 
preteritum
plumpet
perfektum partisipp
plumpet
verbalsubstantiv
plumping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plo`mpə]
ETYMOLOGI
til plump (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
1
plutselig falle eller tråkke tungt (ned i vann, gjørme
e.l.) med en dump lyd (eller et plask)
EKSEMPLER
-
plumpe i vannet, i grøfta
-
plumpe uti
SITATER
-
der plumpet hun … ned i et myrhøl og kjente vannet trenge inn i joggeskoen, faen!
-
noen steder var bakken myr, man kunne plumpe igjennom hvis man ikke passet seg(Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
2
overført
uforvarende havne (i en bestemt, ofte ubehagelig, situasjon)
; ufrivillig komme til, slumpe til (å gjøre noe uoverveid)
SITAT
-
en uheldig motpart [i Høyesterett] som hadde plumpet ut i noe han hadde vanskelig for å vri seg ut av
UTTRYKK
plumpe ut (med)
1
utilsiktet, uoverveid si (noe som man ikke burde si)
-
«[det er] hyggeligst for dere … at slippe og ha med en fremmed», plumpet han ut og lo forlegent
-
[han] plumper ud med det altsammen
-
[forfatterinnen] plumpet ikke lenger ut med alt i første kapitel, hun la boken opp som en slagplan, utelot ting, og sparte ting
-
det er nesten så hun plumper ut med hele overraskelsen(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
2
om ytring
spontant, ufrivillig bli sagt (på en klossete, uoverveid
måte)
-
jeg vil ikke skilles, sa Torgeir. Ordene bare plumpet ut av ham
-
«Han har tydeligvis en ny dame på gang», plumper det ut av Cornelia(Hilde Rød-Larsen I Pantalones hus 152 2024)
3
transitivt
la (noe) plutselig falle ned (i væske) med et plump
EKSEMPEL
-
plumpe sukker i kaffen
SITAT
-
plumpe hodet som en tent fakkel ned i kaldt vann(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)