Det Norske Akademis Ordbok

plumpe

plumpe 
verb
BØYNINGplumpet, plumpet, plumping
UTTALE[plo`mpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til plump (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
plutselig falle eller tråkke tungt (ned i vann, gjørme e.l.) med en dump lyd (eller et plask)
EKSEMPLER
  • plumpe i vannet, i grøfta
  • plumpe uti
SITATER
  • noen steder var bakken myr, man kunne plumpe igjennom hvis man ikke passet seg
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
  • der plumpet hun … ned i et myrhøl og kjente vannet trenge inn i joggeskoen, faen!
     (Kjersti Scheen Teppefall 106 1994)
overført
 uforvarende havne (i en bestemt, ofte ubehagelig, situasjon)
; ufrivillig komme til, slumpe til (å gjøre noe uoverveid)
SITAT
  • en uheldig motpart [i Høyesterett] som hadde plumpet ut i noe han hadde vanskelig for å vri seg ut av
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
UTTRYKK
plumpe ut (med)
1 
utilsiktet, uoverveid si (noe som man ikke burde si)
  • [han] plumper ud med det altsammen
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 153 1923)
  • «[det er] hyggeligst for dere … at slippe og ha med en fremmed», plumpet han ut og lo forlegent
     (Sigrid Undset Jenny 16 1911)
  • [forfatterinnen] plumpet ikke lenger ut med alt i første kapitel, hun la boken opp som en slagplan, utelot ting, og sparte ting
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 147 1964)
  • det er nesten så hun plumper ut med hele overraskelsen
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
2 
om ytring
 spontant, ufrivillig bli sagt (på en klossete, uoverveid måte)
  • «Det var ingen vask på cellen min,» plumper det ut av meg
     (Pål Johan Karlsen Daimler 108 2002)
  • jeg vil ikke skilles, sa Torgeir. Ordene bare plumpet ut av ham
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
transitivt
 la (noe) plutselig falle ned (i væske) med et plump
EKSEMPEL
  • plumpe sukker i kaffen
SITAT
  • plumpe hodet som en tent fakkel ned i kaldt vann
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)