plint
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plinten, plinter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plinten
ubestemt form flertall
plinter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plint]
ETYMOLOGI
via tysk Plinthe eller fransk plinthe, fra latin plinthus, fra gresk plinthos 'teglstein'
BETYDNING OG BRUK
1
arkitektur
steinblokk under søyle
2
kunst
fotstykke for statue, vase e.l.
SITATER
-
den lille runde plint, hvor dit billede stod
-
skulpturen [av Kong Olav V] er 280 centimeter høy, og selv om den står på en lav plint direkte på bakken, ruver den fysisk(VG 08.06.2015/26)
-
den første skulpturen vi møter i utstillingslokalet er en horisontal form som hviler på en plint av jern(Klassenkampen 08.11.2017/31)
-
en liten skikkelse av gips, i helfigur, på en enkel, hvit plint(Lars Elling Fyrstene av Finntjern 257 2022)
3
teknikk
underlag som platespillerens tallerken er montert på