Det Norske Akademis Ordbok

plettere

plettere 
verb
MODERAT BOKMÅLpletterte, plettert, plettering
preteritum
pletterte
perfektum partisipp
plettert
verbalsubstantiv
plettering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plete:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk plattieren, jf. plett
BETYDNING OG BRUK
metallurgi
 overtrekke uedelt metall med et tynt lag edlere metall (særlig sølv)
 | jf. sølvplett
EKSEMPEL
  • plettere kobber med sølv