plesken
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pleskenen, pleskener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pleskenen
ubestemt form flertall
pleskener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ple´sk(ə)n]
ETYMOLOGI
fra tysk Plätzchen, diminutiv av Platz 'plass;
flat, tynn kake'
BETYDNING OG BRUK
liten, flat kake
SITATER
-
pleskener og stivt syltetøi
-
hu hadde vel snikt sig til en plesken igjen
-
jeg kunne vel ha lagd tårnkake, om så. Men jeg lagde Charlotte Russe. Med pleskener til(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)