plenipotentiær
adjektiv
BØYNINGplenipotentiært 
nøytrum
plenipotentiært
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plenipotentsiæ:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk plénipotentiaire, av latin plenipotentiarius, avledet av plenipotens 'allmektig'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, om diplomat, utsending
som har uinnskrenket fullmakt
; allmektig
SITATER
-
hr. Olozaga gik som plenipotentiær minister til Paris med det ærgjerrige haab, i Madrid enten at blive konseilspræsident eller præces for Kortes(Illustreret Nyhedsblad 1855/184/1)
-
Benjamin Franklin … var amerikansk minister plenipotentiær ved det franske hoff(Grimstad Adressetidende 09.06.1903/1/3)
-
i flukt med radiokonferansen holdtes plenipotensiær konferanse mellom deltakerne fra 71 land(Nordisk Tidende 28.08.1947/4/6)
-
generalsekretæren i Norsk Gartnerforening [var] utstyrt med stalinsk, plenipotentiær gereralsekretær-myndighet(Dagbladet 30.08.1952/9)