pledere
verb
MODERAT BOKMÅLplederte, pledert, pledering 
preteritum
plederte
perfektum partisipp
pledert
verbalsubstantiv
pledering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plede:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk plaider, jf. tysk plädieren, engelsk plead
BETYDNING OG BRUK
1
jus
avgi muntlig innlegg i en rettssak
2
litterært
gjøre seg til ivrig talsmann for (en sak, en oppfatning)
EKSEMPEL
-
pledere kirkens løsrivelse fra staten
SITATER
-
hun plaiderede sagen fornuftægteskab kontra inklinationsægteskab
-
[jeg] knyttet nevene, plederte høyt for meg selv
-
jeg vil for egen del pledere for en slags alkymistisk litteratur