Det Norske Akademis Ordbok

playmaker

playmaker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; playmakeren, playmakere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
playmakeren
ubestemt form flertall
playmakere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plei´meikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk playmaker, sammensatt av play 'spill' og maker 'skaper'; jf. -maker
BETYDNING OG BRUK
idrett, især i fotball og håndball
 spiller som har en sentral rolle i sitt lags (angreps)spill
; spilleopplegger
; ballfordeler
SITATER
  • angrepsformasjonen … har muligheter for å lykkes fordi [NN] er en nyttig playmaker som kan frispille Skeidspillerne
     (VG 10.05.1965/16)
  • [Njård-spilleren Knut Urdal] er jo den store playmakeren i norsk håndball
     (VG 30.11.1973/24)
  • Platini … var [det franske] lagets hjerne, playmaker, frisparkeksekutør og fremste skytter
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 32 1982)