prompter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; prompteren, promptere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form flertall
prompteren
ubestemt form flertall
promptere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prå´mptər]
ETYMOLOGI
forkortet form av teleprompter
BETYDNING OG BRUK
mediefag, elektronikk
skjerm festet foran nyhetsoppleser (i TV-sending), hvor
teksten vises
; teleprompter
; autocue
SITAT
-
[han måtte] hele tiden kikke ned i manuskriptet – som prompteren ellers viser som rulletekst på en plastskjerm(Aftenposten 01.07.2013/28)