plast
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plasten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plasten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plast]
ETYMOLOGI
forkortet form av plastic
BETYDNING OG BRUK
sjelden
sprengstoff utblandet med et plastisk materiale (og dermed
formbart), særlig kjent fra sabotasjeaksjoner under annen verdenskrig
; plastic
SITAT
-
[politiet] hadde funnet plast og våpen på værelset hans(Aftenposten 1962/53/13/2)