Det Norske Akademis Ordbok

plasma

plasma 
substantiv
BØYNINGet; plasmaet, plasmaer
UTTALE[pla´sma]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk plasma 'det formede', avledet av plassein 'danne, forme'
BETYDNING OG BRUK
medisin, fysiologi
 gulaktig væske som blodlegemene flyter i
 | jf. blodplasma
biologi
 stoff som omgir cellekjernen
 | jf. protoplasma
fysikk
 gass hvor en vesentlig del av materien opptrer som partikler med positiv og negativ elektrisk ladning
 | en av de fire aggregattilstander
SITAT
  • sola sender ut strømmer av partikler som består av både elektroner og protoner [en ionisert gass], hva vi nå kaller et plasma
     (Naturen 1968/413)
spiritisme
SITATER
  • han forekom henne å være bare utflytende plasma
     (Tor Edvin Dahl Guds tjener 98 1973)
  • plasma som hun [mediet] får i munnen
     (Henrik Eriksen Spiritisme og virkelighet 24 1975)