planum
substantiv
BØYNINGet; planumet, planum 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
planumet
ubestemt form flertall
planum
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pla:´num]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
bygg og anlegg
underbygning for vei eller banelegeme
; trasé
EKSEMPEL
-
planum ble justert på arbeidstegingene