Det Norske Akademis Ordbok

plantasje

plantasje 
substantiv
BØYNINGen; plantasjen, plantasjer
UTTALE[planta:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk plantage, til planter 'plante' (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
storgods (særlig i tropene) med intensiv dyrking av en bestemt vekst
 | jf. bomullsplantasje, kaffeplantasje, sukkerplantasje, tobakksplantasje
SITATER
  • jeg har plantagen samt dens hele besætning solgt med hår og hud
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 126)
  • på de største plantasjene hadde de hundrevis av slaver
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
  • [kardemommen] dyrkes på plantasjer i Kerala
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 104 2022)
2 
nyplantet skogareal