Det Norske Akademis Ordbok

planlegger

planlegger 
substantiv
BØYNINGen; planleggeren, planleggere
ETYMOLOGI
avledet av planlegge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som legger planer
 | jf. byplanlegger
SITAT
  • John var strategen, den grundige planleggeren
     (Stig Holmås Kondoren LBK 1994)
2 
særlig administrasjon
 person som arbeider med planlegging
EKSEMPEL
  • planleggerne i departementene
SITATER
  • vi planleggere og arkitekter vil befinne oss på en direkte fiendtlig konfrontasjonslinje med dem vi skal bygge boliger for
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 78 1984)
  • straks etter at Mehmet II hadde tatt makten [i Konstantinopel], ansatte han italienske planleggere og arkitekter
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)