Det Norske Akademis Ordbok

planimeter

planimeter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; planimeteret, planimetre
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
planimeteret
ubestemt form flertall
planimetre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[planime:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Planimeter; av plani-, til latin planus 'flat, jevn', og -meter
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 instrument til å finne, måle flateinnholdet av figurer (i planet) uten direkte utmåling
SITAT
  • nå studerer George kjemi, og på kjemilinjen har de som regel ingen planimetre
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 23 1943)