planigrafi substantiv BØYNINGen; planigrafien, planigrafier genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall planigrafien ubestemt form flertall planigrafier UTTALE[planigrafi:´] ETYMOLOGI av plani-, til latin planus 'flat, jevn', og -grafi BETYDNING OG BRUK især medisin tomografi SITAT vi utfører også planigrafi, dvs. vi tar tverrsnittbilder av organer (Finnmark Dagblad 22.11.1979/11)
