plakett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plaketten, plaketter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plaketten
ubestemt form flertall
plaketter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plake´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk plaquette, diminutiv til plaque 'plate'
BETYDNING OG BRUK
liten metallplate med billedfremstilling og/eller innskrift
SITATER
-
skulpturen het «Ekteskap». En plakett fortalte at den var forært Norge for nasjonens bidrag til fred
-
han hadde ansatt mange kvinner i årenes løp … og faktisk blitt hedret med både blomster og plakett som en foregangsmann på området