Det Norske Akademis Ordbok

plaisir

plaisir 
substantiv
BØYNINGen; plaisiren, plaisirer
UTTALE[plesi:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk plaisir 'glede, moro'; jf. plasér
BETYDNING OG BRUK
litterært
 fornøyelse
; glede
SITATER
  • for at se hendes dejlige øjne uden taarer, vilde det endog være hans største plaisir, om hun inviterede lutter stille gejstlige personer til huset
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 153 1892)
  • det skulde dog være mig en særdeles plaisir at gjøre den herres bekjendtskab
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 125 1900)
  • nekt meg ikke den plaisir å tale om sol og skygge i mitt eget sinn!
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 165)