Det Norske Akademis Ordbok

plageånd

plageånd 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd ånd
BETYDNING OG BRUK
1 
ond ånd som plager mennesker
2 
overført
 plagsom person
; plagsomt vesen
SITATER
  • var han beruset, jog han i almindelighed sine plageaander [gatens barn] paa flugten
     (H. Meltzer Skizzer (1884) 76)
  • [han] gi’r hende et par ørefiger, saa hun tumler: Plageaand! Satan!
     (Sfinx Vi og Voreses 234 1899)
  • plageåndene dro dem opp … med slag og spark
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd 35 1991)
  • Stratos klasker rundt seg … for å drepe den summende plageånden [fluen]
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • i en forsamling på mer enn åtte personer er det alltid en plageånd
     (Lars Saabye Christensen Magnet 343 2015)