placenta substantiv BØYNINGen; placentaen, placentaer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall placentaen ubestemt form flertall placentaer UTTALE[plase´nta] ETYMOLOGI fra latin placenta, til gresk plakous (akkusativ plakounta) 'flat kake' BETYDNING OG BRUK anatomi morkake SITAT placentaen er forbindelsen mellom mor og fosteret (lommelegen.no 13.12.2005)
