placenta
substantiv
BØYNINGen; placentaen, placentaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
placentaen
ubestemt form flertall
placentaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plase´nta]
ETYMOLOGI
fra latin placenta, til gresk plakous (akkusativ plakounta) 'flat kake'
BETYDNING OG BRUK