Det Norske Akademis Ordbok

pjote

pjote 
verb
BØYNINGpjotet, pjotet, pjoting
UTTALE[pjå:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dialektalt pote 'stikke, bore' og svensk påta
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 stikke
; putte
; bore
; presse
SITATER
  • [noe som] kunde pjaates i skuffen
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 101 1916)
  • [hun] hadde pjåtet munnen stappfull
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 100 1954)
  • det er direkte samfunnsøkonomisk forkastelig å medvirke til å pjåte flere mennesker inn på de overfylte sporveisbussene i rusjtidene
     (Bergens Arbeiderblad 1968/247/3/1)
  • bildene til Askevold takseres etter hvor mange kyr han klarte å pjote inn i hvert enkelt
     (Klaus Hagerup Alt er så nær meg 45 1988)
  • Vidar [tok] magasinet ut av Lugeren. Pjåtet patronene nedi
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 155 2017)