pjoltrer substantiv BØYNINGen; pjoltreren, pjoltrere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall pjoltreren ubestemt form flertall pjoltrere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[pjå`ltrər] ETYMOLOGI avledet av pjoltre med suffikset -er BETYDNING OG BRUK muntlig person som (stadig) drikker pjolter
