pitre
verb
BØYNINGpitret, pitret, pitring 
preteritum
pitret
perfektum partisipp
pitret
verbalsubstantiv
pitring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`trə]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med pitle
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
sprøyte frem i tynn stråle
2
dialektalt
stikke
; prikke
; krible
SITAT
-
jeg ble klam nedover ryggen og det pitret mellom lårene(Lars Saabye Christensen Jokeren 49 1981)