pirog
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pirogen, piroger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pirogen
ubestemt form flertall
piroger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pirå:´g]
ETYMOLOGI
via fransk pirogue, fra spansk piragua, fra et
karibisk språk
BETYDNING OG BRUK
1
kano laget av uthulet trestamme
2
enkel, flatbunnet farkost
SITAT
-
to unge menn … hadde patruljert området i hver sin pirog(Gert Nygårdshaug Himmelblomsttreets muligheter 337 1995)