Det Norske Akademis Ordbok

pippe

pippe 
verb
BØYNINGpippet, pippet, pipping
UTTALE[pi`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. pipe, piple
BETYDNING OG BRUK
om småfugl eller fugleunge
 frembringe en fin, kvitrende lyd
SITATER
  • fuglen, der pipper bak blad
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 4 1919)
  • hør, der pipper varsomt en meis inde ved furu-stammen
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 192 1925)
UTTRYKK
pippe frem
nå sjelden
 titte frem
; spire, skyte frem
  • nu pipper hun frem, herregud, hør hvor hun pipper frem
     (Thomas Krag Ada Wilde 25 1896)
     | barnet vokser og får forstand