pipa
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pipaen, pipaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pipaen
ubestemt form flertall
pipaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi:´pa]
ETYMOLOGI
via engelsk pipa, fra sranan
BETYDNING OG BRUK
zoologi