Det Norske Akademis Ordbok

pinsett

pinsett 
substantiv
BØYNINGen; pinsetten, pinsetter
UTTALE[pinse´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pincette, diminutiv av pince 'tang; klype', avledet av pincer 'klype, knipe sammen'
BETYDNING OG BRUK
liten, fjærende metallklype
SITATER
  • [om høsten] naar frosten med tusinde pincetter kniber i de pinte livsaarer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 95)
  • han holdt nettopp et [frimerke] i pinsetten, et sjeldent, utsøkt eksemplar
     (Solveig Christov Torso 141 1952)
  • en liten pinsett med noe etsende væske på
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 8 1999)
  • jeg har begynt å finne noen korte, hvite hår i hodebunnen, jeg napper ut alle med pinsett
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 94 2016)