MODERAT BOKMÅLpinset, pinset, pinsing
preteritum
pinset
perfektum partisipp
pinset
verbalsubstantiv
pinsing
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTpingse
ETYMOLOGI
trolig fra engelsk pinch i betydningen 'flytte noe tungt i små rykk ved hjelp
av en jernstang som stikkes innunder'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
flytte, bakse, lempe med stålspak, spett eller ved å skubbe,
vrikke
| jf. pinseben
SITAT
-
[sjøpinnsvinet] pinser sig frem en haarsbred ad gangen omtrent som en pinser en sten paa plads
UTTRYKK
pinse klokken
sjømannsspråk
stille klokken (især ved skifte av tidssone)
-
ved reisen mot øst, får [sjøfolkene] en time mindre å sove på de nettene man pinser klokken
-
har vi husket på å pinse klokka en time bakover nå som vi har seilt vestover inn i en ny tidssone?(Jon Michelet Skogsmatrosen 227 2012)
2
muntlig
gå slepende, vrikkende eller ustøtt
SITATER
-
gesellen pingsede baglængs ud af døren
-
kirketjeneren kom pingsende