pinscher
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pinscheren, pinschere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pinscheren
ubestemt form flertall
pinschere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi´nʃər]
VARIANTpinsjer
ETYMOLOGI
fra tysk Pinscher, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
mellomstor hund av en tysk rase med kort, glatt pels