pinke
verb
MODERAT BOKMÅLpinket, pinket, pinking 
preteritum
pinket
perfektum partisipp
pinket
verbalsubstantiv
pinking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`ŋkə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, grunnbetydning muligens 'klampre under gange', jf. svensk dialekt pinka 'klingre', tysk dialekt pinken 'hamre'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
halte
SITAT
-
han pinket i ring om Adolf Gren(Sigurd Christiansen Ved Golgata 168 1920)