pinke
substantiv
BØYNINGen; pinken, pinker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pinken
ubestemt form flertall
pinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`ŋkə]
VARIANTpink
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk pinke 'vaktskip, lite, hurtigseilende skip', jf. nedertysk og nederlandsk pink 'fiskebåt'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, om forhold på 1400- og 1500-tallet
mindre, lettbygd skip
SITAT
-
Hindrik Wriedts pinke «De Zvaan»