pinke
verb
MODERAT BOKMÅLpinket, pinket, pinking 
preteritum
pinket
perfektum partisipp
pinket
verbalsubstantiv
pinking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`ŋkə]
ETYMOLOGI
fra svensk pinka; jf. tysk pinken, pinkeln; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
late vannet
; pisse
; tisse