pink
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pinken, pinker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pinken
ubestemt form flertall
pinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[piŋk]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk Pink, forkortet form av Pinkerton, etter etternavnet
til den skotsk-amerikanske kriminaletterforskeren Allan Pinkerton (1819–84), som i 1850 organiserte en halvoffisiell
etterforskningsgruppe i USA; opprinnelig betegnelse på medlemmer av
denne gruppen
BETYDNING OG BRUK
1
i bestemt form
pinken
muntlig
politiet
SITAT
-
det er mange som er blitt tatt hardt av pinken
2
muntlig
politibetjent
SITAT
-
han pinken visste jaggu mer om «farger og kvalitet» enn de pusherne jeg har truffet