pinje
substantiv
UTTALE[pi`njə]
ETYMOLOGI
fra tysk Pinie, til latin pinus 'furu'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
søreuropeisk tre i furufamilien med høy, grenløs stamme,
paraplyformet krone og store kongler med lange, litt kantete frø med
hardt, rødaktig skall
| vitenskapelig navn Pinus pinea
SITATER
-
sydens pinje
-
solstekte pinjer som oser av eksplosiv skogduft