Det Norske Akademis Ordbok

pinjata

pinjata 
substantiv
BØYNINGen; pinjataen, pinjataer
UTTALE[pinja:´ta]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra spansk piñata, grunnbetydning 'gryte, krukke, potte', fra italiensk pignatta 'stor gryte'
BETYDNING OG BRUK
beholder, figur som henger i taket og er fylt med godterier, som man slår på for at godteriene skal falle ut
SITATER
  • barna slo … på en pinjata som inneholdt massevis av godteri
     (Sarpsborg Arbeiderblad 04.03.2014/32)
  • ungene spiste pølser og kake, og etterpå hang det en flott pinjata i taket, som alle ungene slo på i tur og orden
     (Tvedestrandsposten 20.03.2014/32)