Det Norske Akademis Ordbok

pinse

pinse 
verb
BØYNINGpinset, pinset, pinsing
UTTALE[pi`nsə]Uttale-veiledning
VARIANTpingse
ETYMOLOGI
trolig fra engelsk pinch i betydningen 'flytte noe tungt i små rykk ved hjelp av en jernstang som stikkes innunder'
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 flytte, bakse, lempe med stålspak, spett eller ved å skubbe, vrikke
 | jf. pinseben
SITAT
  • [sjøpinnsvinet] pinser sig frem en haarsbred ad gangen omtrent som en pinser en sten paa plads
     (Gabriel Scott Kilden 167 1918)
UTTRYKK
pinse klokken
sjømannsspråk
 stille klokken (især ved skifte av tidssone)
  • ved reisen mot øst, får [sjøfolkene] en time mindre å sove på de nettene man pinser klokken
     (Kåre Rodahl Lev – og lev lenger (1988) 131)
  • har vi husket på å pinse klokka en time bakover nå som vi har seilt vestover inn i en ny tidssone?
     (Jon Michelet Skogsmatrosen 227 2012)
2 
muntlig
 gå slepende, vrikkende eller ustøtt
SITATER