pingo
substantiv
BØYNINGen; pingoen, pingoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pingoen
ubestemt form flertall
pingoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi´ŋgo]
ETYMOLOGI
fra grønlandsk
BETYDNING OG BRUK
stor, kjegleformet haug med kjerne av is
EKSEMPEL
-
en pingo er vanligvis 30–50 meter høy og har en diameter på opptil 400 meter