pingle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pinglen, pingler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pinglen
ubestemt form flertall
pingler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`ŋlə]
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig lydord med betydningen 'liten bjelle'; jf. svensk pingla 'vakker og sexy jente; testikkelpung'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
spedbygd, stakkarslig person
; svekling
SITAT
-
den lille pinglen med briller og innhul brystkasse
2
muntlig
feig person
; pyse
SITAT
-
hu er ei ornt’lig pingle, er’ke med på noe(Ragnhild og Ragnar Normann Ær’u helt teit i turnipsen? 50 1998)