Det Norske Akademis Ordbok

pinadø

pinadø 
interjeksjon, adverb
UTTALE[pi:`nadø]Uttale-veiledning
VARIANTERpinedød (skjult pinadød, pinade)
ETYMOLOGI
opprinnelig ed, grunnbetydning 'ved Kristi eller Guds pine og død'; jf. (guds) død og pine
BETYDNING OG BRUK
1 
interjeksjon, brukt som (mild) ed, som uttrykk for overraskelse eller opphisselse
SITATER
  • men, pinedød, hjertelag har fyren, ikke sandt, frøken?
     (John Paulsen Dorothea 62 1877)
  • pinadø, der var det velkjente suget i magen
     (Ragnar Askeland Jomfruens død 245 2000)
2 
adverb, brukt forsterkende
SITATER
  • De lærer pinedød aldrig at dandse
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 152)
  • nu skal det, pine død, vise sig, hvem der er det stærkeste dyr af os tre
     (Henrik Ibsen En folkefiende 210 1882)
  • nu var [låsen] pinedø færdig!
     (Hans E. Kinck Trækfugle og andre 78 1899)
  • [man ville] pinede! vise, at man kunde gaa i gaarden et tjaug av gangen!
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 115 1917)
  • nu begynder dem pinade at bli buden i kalas til storkaren og
     (Johan Bojer Dyrendal 217 1919)
  • det er henner! sa vennen og så på ham med store øyne. – Du hadde pinadød rett!
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 187 1960)
  • hun er pinadø yngre enn både Anna og meg
     (Bjørn Rongen Klart for tog 130 1958)
  • du er pinadød ikke riktig klok
     (Arild Kolstad Ruth 159 1972)
  • nei nå får du pinedød ta tørn, Adele
     (Torborg Nedreaas Det dumme hjertet 136 1976)
  • jeg tror pinadø han sitter på en pute for å bli synligere!
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 142 2001)