Det Norske Akademis Ordbok

pinaktighet

pinaktighet 
substantiv
BØYNINGen; pinaktigheten, pinaktigheter
ETYMOLOGI
avledet av pinaktig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være pinaktig, preget av mangel og knapphet
SITATER
  • tidernes pinagtighed
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 281)
  • [hun luftet] huset og stellet for al den pinagtighed, som var fulgt med fra de fattige tider
     (Alexander L. Kielland Fortuna 170 1884)
  • de økonomiske bekymringer og tidernes pinagtighet
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 1 1919)
  • tidenes pinaktighet tvinger til forsakelse både her og der
     (Ebba Haslund Kvinner, fins de? 110 1980)
  • [en] husholdning hvor osen fra kjøkkenet ofte bar bud om en nødtvungen pinaktighet
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
2 
plage
; bekymring
SITATER
  • huuslivets pinagtigheder
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre II 35 1855)
  • den begyndende legemlige udviklings pinagtigheder
     (Alexander L. Kielland Jacob 24 1891)