Det Norske Akademis Ordbok

pinakkel

pinakkel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pinakkelen, pinakler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pinakkelen
ubestemt form flertall
pinakler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pina´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pinacle, av senlatin pinnaculum, diminutiv av latin pinna 'murtind'
BETYDNING OG BRUK
1 
spiss fjelltopp
; tind
SITATER
  • noen pinakler røper at vi nærmer oss 7000 meters høyde
     (Arne Næss Opp stupet 99 1964)
  • pinnaklene står som tårn
     (Finnmarken 1969/39/2/7)
  • hva er en flat snevidde mot labyrinter av pinakler og sprekker, isjuv og tårn?
     (Knut A. Nilsen Med sykkel i ryggsekken 92 1971)
  • det øverste partiet ser ut som en stor pinakkel nede fra dalen og krever klatring og sikringsmidler
     (Svein Grønvold Jotunheimen 59 1998)
2 
fial