Det Norske Akademis Ordbok

pilte

pilte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpiltet, piltet, pilting
preteritum
piltet
perfektum partisipp
piltet
verbalsubstantiv
pilting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`ltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk dialekt pilte 'småløpe'; muligens beslektet med pale
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 småspringe (med korte skritt)
; trippe
SITATER
  • han piltede paa døren
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 37)
     | lusket på dør
  • [skreddersvennen] piltede afsted med persejernet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 148 1879)
  • de pilter av
     (Hans E. Kinck Driftekaren 150 1908)
  • pilte avsted til de gruelig eftermiddagstimer
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 13 1923)
  • det var ingen heksekunst å pilte over [fossen]
     (Jens Hagerup Juvi 7 1928)