pilotis
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pilo:`tis]
ETYMOLOGI
fra fransk pilotis 'påleverk'; betegnelsen innført av
den sveitsisk-franske arkitekten Le Corbusier (1887–1965) som
betegnelse for en særlig type støtte som han ikke ønsket skulle forveksles
med den klassiske søylen
BETYDNING OG BRUK
(helhet av) kraftige, store vertikalstøtter av armert
betong, ofte brukt slik at en hel bygning hviler på dem
SITATER
-
[Villa Savoye i Frankrike] svever på sine pilotis(Byggekunst 1985/nr. 6/309)
-
blokker i den frie natur, ofte hevet opp på høye påler eller pilotis, der mennesker kunne leke under trærne(Peter Butenschøn Byen 90 2009)