pilot
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; piloten, piloter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
piloten
ubestemt form flertall
piloter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pilo:´t]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk pilote, nederlandsk piloot eller fransk pilote 'los,
styrmann', fra italiensk pilota, av eldre italiensk pedotta 'styrmann', til gresk pedon 'ror; åre'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
los
2
flyvning
fører av luftfartøy
SITATER
-
piloten ga beskjed om at mellomlanding ikke ble nødvendig(Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
-
kanskje denne piloten ikke vet at selve hovedflyplassen er nedlagt?(Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
2.1
især som førsteledd i sammensetninger
noe som tilhører et tidlig, forberedende stadium eller
forsøksstadium
SITAT
-
den nye storflyplassen på Hauan kan bli en pilot for utviklingskontrakter innafor luftfart(Rana Blad 27.01.2017/2)
3
muntlig, foreldet
raring
SITATER
-
en underlig pilot| en underlig skrue
-
de gjør det ikke bedre de inde i theatret end disse to piloterne her ude på borggården!