Det Norske Akademis Ordbok

pilk

pilk 
substantiv
BØYNINGen; pilken, pilker
UTTALE[pilk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til pilke (verb); jf. nedertysk pilke 'liten pil', diminutiv av pil 'pil'
BETYDNING OG BRUK
fiske
 fiskeredskap med snøre og én eller flere kroker innstøpt i et bly- eller tinnsøkke som rykkes inn i fisken eller slukes av fisken
SITATER
  • vi gaar ned til naustet og tar dybsagn og pilk med, saa ror vi ud
     (Knut Hamsun Rosa 115 1908)
  • han drev med pilk og han drev med snøre
     (Gabriel Scott Kilden 195 1918)
  • jeg rodde ut i sundet med pilken
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 85 1972)
  • Anders smilte som en sol der han boret hull for en ung jente. Hun rullet ut skinn på sneen, la seg på magen og slapp pilken og snøret nedi
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • kommentarer om pilker og utstyr, teknikker
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 145 1997)