Det Norske Akademis Ordbok

pilegrim

pilegrim 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pilegrimen, pilegrimer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pilegrimen
ubestemt form flertall
pilegrimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi´l:əgrim], [pi`lgrim]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt pílagrímr, fra middelalderlatin pilegrinus, av latin peregrinus 'fremmed, utlending'
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 person som i religiøs hensikt valfarter til et hellig sted
SITATER
  • pilgrimer på vei mot katedralen med statuen av jomfru Vega i Salamanca
     (Stig Holmås Lampeskjermer 119 1998)
  • [moskeen i Shiraz i Iran] et viktig sted for shia-muslimske pilegrimer
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway 112 2002)
  • det er mange pilegrimer som reiser til Varanasi, og som ønsker å bade i Ganges for å bli renset og få frelse
     (Carine Holt et al. Store spørsmål 119 2022)
1.1 
teologi, overført
 kristen under livet på jorden
2 
overført
 person som drar til, besøker et betydningsfullt historisk sted
SITAT
  • jeg var … i Albania som en blanding av turist og politisk pilegrim
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? 54 1990)