Det Norske Akademis Ordbok

pilegrim

pilegrim 
substantiv
BØYNINGen; pilegrimen, pilegrimer
UTTALE[pi´l:əgrim], [pi`lgrim]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt pílagrímr, fra middelalderlatin pilegrinus, av latin peregrinus 'fremmed, utlending'
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 person som i religiøs hensikt valfarter til et hellig sted
SITATER
  • overført
     
    jeg var … i Albania som en blanding av turist og politisk pilegrim
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • pilgrimer på vei mot katedralen med statuen av jomfru Vega i Salamanca
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)
  • [moskeen i Shiraz i Iran] et viktig sted for shia-muslimske pilegrimer
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
2 
religion, overført
 kristen under livet på jorden
3 
overført
 person som drar til, besøker et betydningsfullt historisk sted