piksel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pikselen, piksler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pikselen
ubestemt form flertall
piksler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi´ks(ə)l]
ETYMOLOGI
fra engelsk pixel, sammensatt av pix (variant av pics, flertall av pic, forkortet form av picture) 'bilder, fotografier' og el, forkortet form av element 'element'
BETYDNING OG BRUK
foto, teknikk
minste enhet i et digitalt bilde
; billedelement
; billedpunkt
SITATER
-
jeg så på far, på profilen som studerte hver eneste piksel på teveskjermen(Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)
-
ansikter, gjengitt i så store piksler at vi var ugjenkjennelige(Anders Bortne Et bra band 186 2005)| jf. pikselere