pikot
substantiv
BØYNINGen; pikoten, pikoter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pikoten
ubestemt form flertall
pikoter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pikå:´]
ETYMOLOGI
fra fransk picot, diminutiv av pic 'tind, pigg'
BETYDNING OG BRUK
håndarbeid
liten tagg, spiss (løkke) på sydd, heklet, strikket, kniplet
kant eller nuperellekant
SITAT
-
dekorteknikk: Luft-, kjede- og fastmaske, ganger, dobbel og enkel klase og stav, løkke, pikot, luftmaskebue(digitaltmuseum.no 2013)| beskrivelse av dekorteknikk for heklet brikke