Det Norske Akademis Ordbok

pikot

pikot 
substantiv
BØYNINGen; pikoten, pikoter
UTTALE[pikå:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk picot, diminutiv av pic 'tind, pigg'
BETYDNING OG BRUK
håndarbeid
 liten tagg, spiss (løkke) på sydd, heklet, strikket, kniplet kant eller nuperellekant
 | jf. musetakk, musetagg
SITAT
  • dekorteknikk: Luft-, kjede- og fastmaske, ganger, dobbel og enkel klase og stav, løkke, pikot, luftmaskebue
     (digitaltmuseum.no 2013)
     | beskrivelse av dekorteknikk for heklet brikke